Norge trenger Leieting.no
Fordi Norge trenger både delingsøkonomi og innovative gründere.
I fjor regnet stipendiater ved NTNU på hva som egentlig gir størst miljøbelastning. "Det sparer ikke miljøet stort om du tar kortere dusjer eller slår av lysene. Det virkelige miljøproblemet er alle tingene du kjøper", skrev Nancy Bazilchuk på gemini.no. Det er mer behagelig å skylde på andre, men realiteten er mellom 60 og 80 % av miljøpåvirkningene på planeten kommer fra husholdningene – fra tingene vi kjøper.
Hvordan vi kan redusere forbruket
Det siste året har jeg hatt gleden av å bli kjent med Leieting.no. Foruten å være et innovativt selskap, etablert av akkurat sånne gründere som Norge trenger flere av, er Leieting.no del av svaret på en av vår tids største utfordringer: Hvordan kan vi redusere forbruket i vår del - den rikeste delen - av verden, og dermed utnytte verdens knappe ressurser bedre og redusere belastningen på klimaet.
At flere bruker samme ting, at kapitalvarer som hus, biler, båter, tilhengere, partytelt, utstyr og verktøy brukes av flere, er grunnleggende bra. Debatten om delingsøkonomien i Norge har imidlertid ikke handlet om dette. Den har handlet om bremseklosser. Vel og merke ikke sånne som kan leies ut på Leieting.no, men politiske.
Lokal kunnskap vil alltid være et konkurransefortrinn.
Disruptiv innovasjon reiser problemstillinger, utfordrer og skremmer. Men innovasjon har vi behov for, særlig i Norge og særlig nå. Leieting.no er et av flere eksempler på norske aktører som har gode forretningsmodeller innen delingstjenester. Forretningsmodellen er ikke ny, det finnes liknende løsninger globalt. Men tjenestene Leieting.no formidler er lokale og lokal kunnskap vil alltid være et konkurransefortrinn. I tillegg truer ikke tjenesten andre næringer i stor grad, for også profesjonelle utleiere får økte muligheter til å gjøre sine tilbud kjent via plattformen.
Skaper verdier og arbeidsplasser
En generell problemstilling for alle nye, innovative løsninger som vi har sett tydelig i utviklingen av norske delingstjenester er denne: Skal nye løsninger underkastes et regelverk som er utviklet i en annen tid? Eller skal det lages nye regler - for noen eller for alle? Gir det mening å regulere veldig ulike aktiviteter likt, selv om det eneste de har felles er at de har sitt utspring i en digital plattform? Og når er det riktig å "regulere" - risikerer vi å komme med reguleringer for tidlig og å regulere "i hjel"?
Digitale plattformer gir Norge store muligheter til bedre og grønnere ressursutnyttelse, til bedre tilbud til forbrukerne gjennom lavere priser og økt tilbud, og til økt verdiskaping og produktivitet.
Abelias tilnærming har vært denne: Digitale plattformer gjør det mulig å etablere tjenester enklere enn noensinne. Mange vil ha globalt potensial. Det betyr at mange nye gründere vil lykkes, og dermed skape verdier og arbeidsplasser. Spørsmålet er: Hvor mange av disse skal komme fra Norge? Om Norge skal lykkes, holder det ikke bare å være best i verden til å ta tjenestene i bruk, men om å være tidligst ute med å utvikle løsninger.
Bedre vilkår for delingsøkonomien
Delingsøkonomien må få utfolde seg. Da må det ligge en strategi for verdiskaping i bunnen. Digitale plattformer gir Norge store muligheter til bedre og grønnere ressursutnyttelse, til bedre tilbud til forbrukerne gjennom lavere priser og økt tilbud, og til økt verdiskaping og produktivitet. Og samtidig: Løyvehavere i taxinæringen er rasende, andre frykter et "løsarbeidersamfunn" og innenfor enkelte nisjer har myndighetene ennå ikke funnet hensiktsmessige måter å kreve inn skatt på.
Danmark har varslet at de vil skape bedre vilkår for delingsøkonomien, og at det skal bli lettere å etablere firmaer basert på nye digitale forretningsmodeller. Det samme har Storbritannia og Sverige gjort. Den ambisjonen må Norge også ha. Med vår digitalt kyndige befolkning vil vi sannsynligvis være blant de fremste markedene innen denne økonomien, men vi bør ha større ambisjoner enn å ta i bruk stadig nye, utenlandskutviklede tjenester. Vi må lage våre egne. Det er ingenting i veien for at norske gründere kan utvikle tjenester – som Leieting.no – som lykkes globalt. Det viktigste vi andre kan bidra med, er å bruke tjenestene.